Mange borettslag og sameier vurderer videoovervåking for å øke sikkerheten i fellesområder som parkeringshus, inngangspartier og uteområder. Men hva er egentlig tillatt, og hvordan bør det gjennomføres?

Styret i et borettslag eller sameie kan vurdere kameraovervåking for å:

• Forebygge kriminalitet: Kameraer kan virke avskrekkende og bidra til å avdekke tyveri, hærverk og andre uønskede hendelser.
• Skape trygghet: Mange beboere føler seg tryggere når fellesområder er overvåket.
• Sikre bevis: Opptak kan være nyttige for politiet ved etterforskning av hendelser.

Hva er kameraovervåking – og hva er det ikke?

Kameraovervåking betyr ikke at noen følger med på skjermene døgnet rundt. Det handler om at opptak lagres og kan brukes ved behov. For at overvåkingen skal være lovlig, må den gjennomføres på en måte som ivaretar personvernet:

• Opptakene lagres i en begrenset periode.
• Bare styret og politiet har tilgang til opptakene – ikke enkeltbeboere.
• Opptakene lagres sikkert og slettes etter en avtalt tid.

Dette må være på plass før man installerer kameraer og iverksetter videoovervåking: Før et styret kan sette opp kameraer, må det utarbeides en tydelig plan som beskriver:

• Hvor kameraene skal plasseres, og hva de skal fange opp.
• Formålet med overvåkingen.
• Hvordan personvernet skal ivaretas.

I tillegg må styret:

• Søke nødvendige tillatelser og følge reglene i personvernforordningen (GDPR).
• Informere beboerne tydelig om overvåkingen, inkludert formål og plassering.
• Sørge for at bare autoriserte personer har tilgang til opptakene. Det kan være styret, politiet eller domstolene. Et teknisk firma (for eksempel Multinett AS) kan ha tilgang for drift, men eier ikke opptakene og kan ikke bruke dem.

Videoovervåking kan være et nyttig tiltak for å øke sikkerheten og tryggheten i borettslaget. Men det krever grundig planlegging, tydelig informasjon til beboerne og strenge rutiner for personvern. Styret har ansvar for å følge lovverket og sikre at overvåkingen skjer på en forsvarlig måte.

Må alle beboerne være enige?

Et spørsmål som går igjen, er om man trenger f.eks. et vedtak på en generalforsamling for å kunne iverksette kamera overvåking. Juridisk direktør Terje Sjøvold i OBOS sier dette:

«Styret kan i utgangspunktet beslutte kameraovervåking som en del av den ordinære forvaltningen. Datatilsynet har tidligere hevdet at overvåking må vedtektsfestes eller vedtas på generalforsamling eller årsmøte med 2/3 flertall, men dette kravet har ikke lovhjemmel. Likevel anbefales det å behandle saken på generalforsamling for å sikre bred oppslutning blant beboerne, da kameraovervåking kan oppleves som kontroversielt og inngripende. Personvernnemnda har lagt vekt på beboernes tilslutning i klagesaker.»

Datatilsynet har lagt ut en veiledning på sine nettsider som det er lurt å gå igjennom før man ferdigstiller forslaget om videoovervåking.

Av Bjørn Tommy Tollånes, juni 2025